Spansk parti

Alt starter med 1.e4. Bonden tar et felt midt på brettet og åpner samtidig veien for dronningen og for løperen på f1. Svart svarer 1...e5 og gjør nøyaktig det samme. Nå står to bønder og stanger mot hverandre uten å kunne slå hverandre, og begge sider bygger videre rundt dem.

2.Sf3 angriper bonden på e5. Svart forsvarer den med 2...Sc6, og den springeren er den eneste vakten e5 har. Så kommer 3.Lb5, og løperen setter seg rett foran vakten. Det ser ut som hvit truer å vinne bonden, men han gjør det egentlig ikke: etter 4.Lxc6 dxc6 5.Sxe5 kommer 5...Dd4, og dronningen angriper springeren på e5 og bonden på e4 samtidig. Svart får alt tilbake. Vil du regne slike avbytter i ro og fred, kan du prøve byttekalkulatoren i Sjakkreglene.

Så hvorfor spiller hvit Lb5 da? Fordi trekket ikke er et angrep, men en investering. Hvit rokerer kort, spiller c3 og deretter d4 for å ta hele sentrum, og sender ofte springeren fra b1 den lange veien om d2, f1 og g3 for å sikte mot svarts konge. Så lenge løperen plager springeren på c6, er det vanskelig for svart å få inn frigjøringstrekket ...d5. Svart står ikke dårlig, bare trangt, og det langsomme presset er grunnen til at gamle sjakkspillere kalte åpningen spansk tortur.

Før eller siden jager svart løperen med ...a6, og litt senere med ...b5. Hvit går bare bakover til a4 og så til b3, der løperen fortsetter å sikte mot midten og mot f7. Legg merke til én ting: bøndene svart flyttet for å jage løperen, kan aldri gå tilbake igjen. De små hullene de lot etter seg på dronningfløyen er akkurat det hvit skal spille mot i sluttspillet.