Siciliansk forsvar

Alt begynner med 1.e4 c5. Hvit har satt en bonde midt på brettet og vil gjerne følge opp med d4, så han har to bønder side om side i sentrum. Bonden din på c5 sier nei til den planen, for den passer på d4-feltet. Legg merke til at du ikke kopierer hvit slik du gjør med 1...e5. Du bygger opp på den andre siden av brettet, og allerede fra første trekk er stillingen skjev. Det er hele poenget: en skjev stilling har flere seire i seg enn en helt lik stilling.

Hvit spiller som regel 2.Sf3 og 3.d4 likevel, og da slår du: 3...cxd4. Hvit tar tilbake med 4.Sxd4, og byttet er gjort. Du ga fra deg c-bonden, som sto ute på siden, og fikk hvits d-bonde, som sto i midten. Tell bøndene i sentrum: du har d-bonden og e-bonden igjen, hvit har bare e-bonden. Enda viktigere er at c-linjen din nå er helt tom for egne bønder. En åpen linje er en motorvei for tårn.

Nå kommer planen, og den er nesten den samme i alle varianter. Tårnet skal til c8 og dronningen til c7, slik at begge peker rett opp c-linjen mot hvits springer på c3 og bonden på c2. Bøndene a6 og b5 skyves fram for å dytte hvits brikker vekk fra sentrum, men bare etter at figurene dine er ute. Drømmetrekket ditt heter ...d5. Får du spilt det uten at noe faller av, står bonden din i midten, sentrum åpnes, og åpningen er løst.

Prisen du betaler er at hvit får utvikle seg raskere og har mer plass de første ti trekkene. Ofte rokerer hvit langt, altså 0-0-0, og stormer mot kongen din med h4-h5 og g4, mens du stormer mot hans konge med a- og b-bonden. Det blir et kappløp der ett eneste trekk kan avgjøre. Derfor bør du kunne regne raskt og kjenne mattmønstrene før du spiller siciliansk: øv på nøttene med tema angrep og matt, og kjør Bondeskolens leksjoner om utvikling og kongesikkerhet før du prøver de skarpeste linjene.