Fransk forsvar

Første trekk er 1.e4 e6. Den lille bonden ser beskjeden ut, men den har en jobb: den passer på feltet d5. Neste trekk vil du nemlig spille d5 og møte hvit midt på brettet, og da vil du ha en bonde i ryggen. Spiller du 1...d5 med en gang og hvit slår, må du hente igjen med dronningen, og så blir hun jaget rundt mens hvit utvikler seg. Med bonden på e6 kan du slå tilbake med bonde, og alt blir rolig.

2.d4 d5. Nå står bøndene og stanger mot hverandre i midten, og hvit må bestemme seg. Hvit kan skyve fram med 3.e5 og låse stillingen, bytte av med 3.exd5, eller dekke e4-bonden med 3.Sc3 eller 3.Sd2. Det vanligste, og det du bør regne med, er 3.e5. Da har hvit en bondekjede med bønder på d4 og e5, og du har din egen kjede med bønder på e6 og d5.

Her kommer planen som gjør hele åpningen forståelig. En bondekjede er sterk øverst og svak nederst, for den nederste bonden har ingen bonde bak seg som kan passe på den. Hvits nederste bonde står på d4. Derfor spiller du 3...c5 og banker på akkurat der, og så legger du på med Sc6 og Db6. Plutselig er det tre brikker som stirrer på d4, og hvit må finne noen til å holde den. Senere kan du også slå til øverst i kjeden med f6 mot e5-bonden. Bondekjeder har sin egen leksjon i Bondeskolen hvis du vil se flere eksempler.

Prisen du betaler er løperen på c8. Den står bak sine egne bønder på e6 og d5 og ser rett inn i en vegg. Franskspillere kaller den den dårlige løperen, og hele kunsten i åpningen er å gi den en jobb. Du kan spille b6 og La6, du kan spille Ld7 og videre til b5, eller du kan sende den den lange veien Ld7, Le8, Lg6. Bare ikke glem den. En løper som står innelåst hele partiet, er nesten som å spille med en offiser mindre.