Caro-Kann-forsvar

1.e4 c6. Hvit setter bonden midt på brettet og tar plass. Svart svarer med et lite, rolig trekk ut til c6, og det ser nesten ut som om ingenting skjer. Men c6-bonden har én jobb: den passer på d5-feltet. Neste trekk vil svart sette sin egen bonde i sentrum på d5, og da står c6 klar til å slå tilbake hvis hvit prøver seg der.

2.d4 d5. Nå står hvite og svarte bønder rett mot hverandre i midten. Hvit må velge mellom tre ting: slå på d5, skyve bonden videre til e5, eller forsvare e4-bonden med springeren til c3. Uansett hva hvit velger har svart nådd målet sitt. Sentrum er utfordret allerede i andre trekk, og ingen av svarts egne brikker står i veien for hverandre.

Så kommer trekket som er hele poenget med åpningen: Lf5. Løperen på c8, den som går på lyse felter, er den brikken som er vanskeligst å få ut. Bøndene på d7 og e6 pleier å sperre den inne. I Caro-Kann slipper svart den ut først, og først etterpå kommer e6. Da står løperen utenfor sin egen bondekjede og gjør nytte, i stedet for å sitte fast bak den resten av partiet.

Resten er nesten alltid det samme oppsettet: e6, springerne til d7 og f6, løperen til e7 og kort rokade. Svart har da ingen svake bønder og en stilling som tåler et angrep. Planen videre er å bytte brikker og spille c5 eller e5 når hvit ikke er helt klar. Da åpner stillingen seg akkurat når svart står best. Prisen svart betaler er plass: hvit har mer rom i starten, og du må være tålmodig noen trekk før du får spille ut.